LIVSENERGIEN

Energien som finnes i alt som lever

Hjem

Livsenergi

Livsredskaper

Livsbobler

Foredrag

Forlaget

Lekens magi

Om oss

Nettbutikk


LIVSENERGIEN

Livsenergi er verdsettelse av livet i hver eneste celle. Etter mange års arbeid har jeg funnet at cellene våre er programmerte til å verdsette seg selv. Det er drivkraften som får cellene til å leve. Det er energien som kan få barn til å juble av glede over å kunne springe rundt på et nakent gulv.

Når vi gjør noe galt eller dumt, eller om vi opplever nederlag eller avvisning... hjertet vårt slutter ikke å slå. Kroppen vår fortsetter å leve som før. Likevel bidrar hendelser som får oss til å reagere følelsesmessig, til at livsenergien blir bitte litt svakere hver gang vi opplever noe negativt. Det er fordi sjelen er knyttet til alle cellene i kroppen. Det gjør at dårlig samvittighet, selvkritikk, frykt, ensomhet, følelsen av å bli oversett og mange andre typisk menneskelige følelser, reduserer livsenergien etter hvert som vi lever. 

Mitt arbeid handler bl.a. om å formidle hvordan vi mennesker aktivt kan gjøre noe med dette.

Det forundrer meg at vitenskapen ikke i større grad interesserer seg for ikke-fysiske fenomener. Det er en form for energi i alt liv. Ellers hadde vi vært som av stein?  Hva er det som får hjertet til å begynne å slå?  - Det jeg har funnet er at partikler spinner på 3 forskjellige måter i cellene våre. Den fysiske som vi kjenner fra biologien - og den eteriske måten som gjør at celler lever. I tillegg  består sjelen, det vil si, følelsene våre også av partikler som relaterer seg til hele den fysiske kroppen, sjeleenergien, drivkraften i livet.

Det er hundre år siden fysikerne la fram atommodellen. Den har vi lært om på skolen og vi har vel alle sammen godtatt at tingene rundt oss består av atomer.
- Men hvor ofte tenker du over at kroppen din består av atomer som igjen utgjør molekylære forbindelser? - Som ifølge atomfysikken er vibrerende tomrom fordi avstanden mellom elektronene i skallet og partiklene i kjernen er enormt stor i forhold til størrelsen på partiklene.  Dette er grunnen til at det kan være flere energier til stede i kroppene våre samtidig.

Det følgende logisk-filosoofiske resonnementet kom jeg fram til i 2008. Det var grunnleggende for mye av jeg har funnet seinere.

Hvis noen…

*  aksepterer deg akkurat slik du er..
*  lar deg utfolde deg akkurat slik du vil..
*  tillater deg å være den du er, uten å dømme deg..
*  tilgir deg når du gjør noe dumt..

 

     HVA GJØR DE DA ??? JO DE ELSKER DEG UTEN Å STILLE KRAV TIL DEG

 

Det er jo nettopp dette livsenergien gjør...

 

I de siste årene har jeg gjennom kommunikasjon med mine egne celler kommet fram til at energien som er drivkraft i cellene er verdsettelse av livet, eller enda mer presist;

glede over eksistensen

 

 

 

Liv og partikler - logikk og helse

Dette er skrevet som 3 kåserier som jeg prøvde å få NRK til å ta inn - uten hell.......... har du noen kontakter innen media, så gi gjerne et tips! (Fra 2009)

 Av Inger Susæg

Det begynte med den vanlige telegrafen… så kom telefonen. Etter hvert kom stadig flere måter å kommunisere på, som folk flest ikke kunne ha tenkt seg på forhånd. Radio og fjernsyn var for lengst blitt selvfølgelige for oss da mobiltelefonen entret verden og vi gjorde den til allemannseie. Datamaskiner og bredband… nå bruker de fleste av oss slike teknologier med største selvfølgelighet uten å skjenke særlig mange tanker til hvordan de virker… inntil de slutter å virke! 

Omtrent slik er det vi opplever oss selv også. Vi tar det for gitt at livet er der for oss helt til den dagen det ikke virker. Vitenskapen kjenner altså meget høyt utviklet teknologi bak en rekke usynlige fenomener mens man overser den ”usynlige” energien som selve livet er.

Om mennesker ikke hadde livskraft, ville vi vært steinstatuer alle sammen! 

Det er en gåte for meg hvorfor vitenskapen ikke er interessert i den energien som gir liv. Er det fordi den ikke lar seg måle eller veie?

- Er den målelig? La oss si det slik: Den er ikke målelig med metriske enheter, men den er i aller høyeste grad målelig i form av større eller mindre tilstedeværelse i livet! Det må sannelig være på tide at vi finner ”teknologien” bak fenomenet mennesket og hvilke ”måleenheter” som kan brukes på livsenergi.

Livsenergi må jo være av en annen karakter enn noen energiformer som vi er vant til å tenke på som energi. Derfor kan vi ikke måle livskraften med noen av de måleinstrumenter som er tilgjengelige for oss. Betyr det at vi dermed må avskrive utforsking av hvordan den virker i mennesker?

Tviler du på at den fins? Kanskje vitenskapen må innse at det er tenkningen som må endres for at vi skal kunne finne nye svar på de utfordringene som verden står overfor?

Jeg ser for meg ei rund kake som et bilde på skaperverket. Vitenskapen har forsynt seg med… la oss si 1/5 av kaka, det vil si den delen som er fysisk virkelighet, og i den driver de og forsker på og dissekerer i det uendelige. De har faktisk holdt på i hundrevis av år og gravd i det samme kakestykket og er kommet langt ned i kakefatet – uten å se resten av kaka… som består av bevissthet. Er virkelig ikke bevissthet interessant for vitenskapen? Jeg undrer meg på hva vitenskapen ville vært uten?

Det er 100 år siden Niels Bohr la fram atommodellen. Den har blitt en selvfølgelig del av allmennkunnskapen. Vi lærte på skolen at materien består av partikler som spinner og som egentlig for det meste er et vibrerende tomrom og bare tilsynelatende fast stoff.

Er det ikke merkelig at ikke dette har hatt betydning for legevitenskapen? Fremdeles virker det som leger behandler oss som mekaniske innretninger når vi søker hjelp. Vet ikke de at vi egentlig er partikler i spinn? Hva kommer det av at de fremdeles tror at sykdommer kommer rekende på ei fjøl?

Hvis du husker det du lærte i fysikktimen og stiller logiske, nysgjerrige spørsmål om livet, kan det hende du finner nye svar. 

Hva er det som får elektroner til å spinne i baner rundt kjerner og danne atomer? Har de funnet på det selv? Hva er det som får elektroner i et atom til å samarbeide med elektronene i atomene ved siden av slik at de sammen danner molekyler?

Svaret er like logisk som det er forbløffende: De vet hvordan. Når vi tør å tenke nye tanker er det logisk at partikler har en form for bevissthet om hvordan de former skaperverkets struktur! Da er det jo sannsynlig at det finnes bevissthet i alt som fins.

Partikler danner atomer som danner molekyler som danner materie. Da spør jeg: Hva er det som skiller planter, dyr og blomster fra stein og vann? Jo det er liv. Det er vekst. Det er utvikling.

Det er et faktum. Bak dette ligger en dyp hemmelighet som enda gjenstår å finne. Den slutningen du og jeg kan trekke, som bare er to helt vanlige allmennutdannede mennesker, er at det må finnes en form for energi i alt som er levende, en energi som sørger for framdrift og utvikling.

Livsenergien, har vi slått fast, er bare tilsynelatende usynlig. Så lenge vi leter etter noe som vi kan måle med et instrument, kan vi komme til å lete lenge… men om vi tenker annerledes og spør: Hva er det slags energi som sørger for framdrift? Bensin? Kull? Stopp! Det er de mekaniske energiformene som holder oss i de gamle tankebanene.

Om vi tenker ikke-mekanisk, og tenker på oss selv som de fantastiske ”innretningene” vi er; hva er drivkraften i oss mennesker?   – Jo, det er følelsene våre!

Det er følelser som gjør at vi får lyst å gjøre noe, og ikke noe annet. Det er følelser som sørger for alt vi velger i livet. Det er følelser som gjør at vi vokser og ”blomstrer”… Svaret ligger også i språket!

 Følelser er drivkraft for liv. Kan det tenkes at livsenergien består av samme stoff som følelsene våre?

Har du forresten lagt merke til at når vi mangler glede, så mangler vi også energi?

Kan vi være enige om, er at livsenergien er nøytral?  Den gir oss jo livet, uansett hvilken trosretning vi tilhører, - også om vi ikke tror på noe i det hele tatt. Den bare ER der for alle som lever. Den stiller ikke spørsmålstegn ved hvilken hudfarge vi har, hvilken sosial stand vi kommer fra eller hva vi velger å gjøre med livene våre. Den synes nettopp å elske det mangfold som finnes. Den lar livet utfolde seg.  - Mens vi disponerer den gjennom valgene våre…

Når vi studerer livsenergien videre, får vi øye på flere egenskaper ved den.  Den aksepterer oss akkurat slik vi er.  Uansett hva jeg finner på å gjøre, med mindre jeg gjør noe hasardiøst, så jeg mister livet, har jeg livet hele tiden.  Om jeg borer hull gjennom kroppen, om jeg maler meg, om jeg stjeler eller lyver… livsenergien stopper ikke.  Den fortsetter å gi meg livet. Den dømmer ikke ved å stoppe hjertet mitt om jeg dreper en annet menneske… Den fortsetter å gi meg nye muligheter. Den aksepterer altså alle våre krumspring helt til vi dør av en eller annen grunn. Hva er det da som gjør at livsenergien stopper opp?

I hvert eneste øyeblikk har vi livet.  I neste øyeblikk har vi også livet, uansett hva vi gjorde i det forrige. Dette innebærer at vi ikke bare blir akseptert hvert eneste øyeblikk, men denne fantastiske kraften tilgir i samme øyeblikk vi har gjort noe, ellers ville vi oppleve å bli straffet. 

Det ser ut til at livsenergien står i sterk kontrast til oss mennesker som tar part i konflikter og som ustanselig vurderer ting og mennesker opp mot hverandre. I vår kultur er det en selvfølge at vi skal kritisere og vurdere. Det er til og med satt i system. Er vi tjent med det, mon tro?

Mennesker har til alle tider spurt seg selv: Hva har jeg gjort galt siden jeg opplever dette? Hvis det finnes noen utenfor oss selv som gir oss livet, tror jeg verden ville sett helt annerledes ut.  Da ville de som dreper selv bli drept kort tid etter slike handlinger. 

En ting er jeg sikker på. Det er vi selv som føler det når vi har gjort noe vi angrer på!

Vi har et følelsesregister som får oss til å reagere. Vi føler at vi ikke er flinke nok, vi er redde for å dumme oss ut, vi blir sinte eller vi er bekymret for at noe skal skje… - Stadig dømmer vi oss selv – og hverandre uten å tenke over det…

Hvis vi tenker på vår ikke-mekaniske måte igjen…

Kan det være de tankene og følelsene som ikke er i harmoni med livsenergien, som skaper sykdom i kroppen?

Livsenergien er altså bevisst energi i hver eneste celle som altså består av vibrerende tomrom… Det er følelsene også! Når vi har negative tanker og føler oss sinte og deprimerte, stopper livskraften… har du også oppdaget det?

Kanskje ikke sykdom kommer rekende på ei fjøl?