LIVSKRAFTEN

Energien som gir liv til alt som lever

Hjem

Livskraft

Livsredskaper

Livsbobler

Foredrag

Fredsaspektet

Lekens magiske verden

For samfunn og næringsliv

Nettbutikk


PRAKTISK BRUK AV REDSKAPENE - Nøkler i hverdagen.

For at vi skal kunne ta ansvar for livene våre trenger vi å forstå hvordan følelsene, kroppen og sinnet henger sammen. For å forstå hvordan vår psyke fungerer må vi lære oss å se tankene og følelsene våre i sammenheng med kroppens signaler. Denne teknikken viser deg også hvordan menneskene rundt oss er våre veivisere.

Det beste er derfor å bruke redskapene når det dukker opp ubehagelige følelser i hverdagen. Det kan være en utfordring, men det er nettopp det som er døråpneren. Innse at følelsene bare er dine egne! Dette er en ny måte å se livet på, så bruk tid, for det kan virke som dette er å sette ting på hodet. Se på det som en sport, en konkurranse med deg selv. Det kan være en situasjon på arbeidsplassen, en konflikt i familien eller simpelthen ubehagelige tanker og følelser som vender tilbake.

Noen synes det er vanskelig å akseptere følelsene. De skjønner ikke hvorfor de må det; det virker motsatt av alt de har lært. - Husk det er følelser som du har dyttet unna fordi de var ubehagelige du trenger å akseptere. De løser seg opp når du er villig til å se dem og akseptere dem!

Vi bærer med oss minnene i cellene våre. Når det som hender utløser følelser, husk at du tolker det i forhold til den bagasjen du bærer med deg. Reaksjonen blir skapt av våre egne ubevisste tanker. Når vi forstår vi at tingene som skjer oss viser oss vei til de undertrykte følelsene, kan vi velge å bruke hendelsene og reaksjonene våre til å se hva vi kan kvitte oss med. Derfor kan vi finne tilbake til dem, selv om vi ikke husker dem bevisst. Dette arbeidet er utrolig spennende… Du kommer ikke til å kjede deg!

  Første posisjon – her og nå

Det første du trenger å gjøre er å sette deg ned og føle følelsen. Kjenn etter hva du føler og sett ord på den. Si til deg selv: Jeg aksepterer at jeg føler……..og vær helt spesifikk.  Aksepter alt du føler nøyaktig det du føler. Si det på mange måter og du vil oppdage at noen måter treffer bedre enn andre. Repeter de setningene som virkelig stemmer for deg.

Vær ærlig med deg selv og gjør dette grundig i forhold til alt du føler. Når du sitter ned for å gjøre dette, kan flere følelser dukke opp Om de er vonde, er det ingen av dem det tjener deg å bære på. De kommer til overflaten når du gir deg tid til å kjenne etter.

Når du begynner å akseptere følelsene, kan du begynne å få opp bilder av minner. Du kan begynne å se hvordan dette mønsteret som du holder på å avdekke, har skapt situasjoner i livet ditt, ved at du ser en rad av situasjoner som likner på hverandre. Vi kaller dem paralleller.


 

Plutselig kan du huske et smertefullt barndomsminne. Du ser og forstår med en gang at du har kommet til roten av disse følelsene.  Som regel er det den første impulsen som kommer. Dra dit, vær til stede som den du var den gangen.

Hvis du ikke husker noe spesielt, men fremdeles har de samme følelsene, kan du bruke en pendel til hjelp. Ha med deg følelsene fra nuet og spør din høyere bevissthet om hjelp. Bruk intuisjonen. Les mer om dette under knappen ”Å finne minnet”.
Kroppen er en annen rettesnor. Hver eneste følelse som ikke er i pakt med livskraften sier fra til oss! Det er dette som skaper de fysiske smertene. Jeg anbefaler å sette deg i følelseskartet når du begynner å arbeide aktivt med deg selv.

  Andre posisjon, å akseptere følelsene den gangen det hendte.

Vær i minnet og aksepter alle følelsene dine ved å si setningene høyt, om du kan. Det virker best. Husk at det er følelsene du skal akseptere, ikke situasjonen. Jo grundigere, desto bedre. Er det noe du trenger å innse at du ikke har vært villig til fordi det har vært for vondt?  Vær ærlig med deg selv!

Det grunnleggende er å si: Jeg aksepterer at jeg føler….
F. eks: Jeg aksepterer at jeg føler at de andre er dumme. Jeg aksepterer at jeg føler at jeg ikke er bra nok. Jeg aksepterer at jeg skammer meg. Jeg aksepterer at jeg føler at de andre synes jeg er dum, jeg aksepterer at jeg føler meg trist fordi jeg føler at de andre ikke bryr seg om meg... osv.

Føl alle følelsene etter hvert som de kommer opp. Si setningen for hver av dem. Du må bruke ordet akseptere eller et liknende ord som betyr det samme. Si ting på forskjellige måter helt til du treffer følelsen og gjenta til du føler at følelsen ebber ut. (Hvis den er veldig vond slik at du ikke klarer å stoppe å gråte, ta en pause og la energisystemet arbeide for deg en stund. Du roer deg og når du kommer tilbake til situasjonen føler du at smerten er sluppet taket.)

Mange av følelsene kan være ganske kompliserte, så ta deg tid. Setningene kan få 2 og 3 ledd, for eksempel: Jeg aksepterer at jeg føler en dyp sorg fordi jeg føler meg uverdig. Eller jeg aksepterer at jeg føler at jeg skammer meg over at jeg ikke var i stand til å ta ansvaret. Alle variasjoner av følelser er gjemt inne  oss. Du trenger å finne kombinasjonene og avkode ditt livs følelseskoder.

  Tredje posisjon, å trøste det indre barnet (eller voksne)

Når du føler at du har tømt deg selv, når det roer seg, kan du bevege seg over i denne posisjonen. Vær den du er i dag og se deg selv fra utsiden som om du går inn i bildet fra den gangen. Sitt ned sammen med deg selv. Ta deg selv på fanget og hold armene rundt deg. Tøm stedet der dere befinner dere ved å fjerne menneskene som var der og skap noe å sitte på om det ikke finnes der allerede. Du er mester i ditt liv! Dette virker. Vær fullt og helt til stede. Snakk i presens.

Si til deg selv: Jeg er glad i deg, selv om du føler at du ikke er bra nok, selv om du vil dø… og så videre. (si de tingene du virkelig følte)

Ta deg tid til å si alle de kjærlige tingene som den lille (eller tidligere) deg trenger å høre. Hvisk i øret hennes/hans: Jeg er stolt av deg. Du er fin. Det er OK at du føler slik du gjør. Du ER ren kjærlighet. Du har bare prøvd ut noe annet. Du er laget av kjærlighet, kjære….. (bruk navnet ditt)

Hvis du ikke har fått tak på følelsene til det indre barnet før, gjør du det nå. Hvis du i denne posisjonen begynner å gråte, trenger du å gå tilbake til andre posisjon og akseptere alt som kommer opp. Veldig ofte, når vi ser oss selv utenfra, våkner empatien og vi kommer virkelig i dypet av følelsene. Vi anbefaler varmt å gjøre dette. Dette er det som virkelig helbreder sårene i sjelen.

  Fjerde posisjon, tilgivelse

Når du føler at du har akseptert alle følelsene og du føler deg roligere, kan det fremdeles være en urolig følelse…? Du trenger alltid å tilgi eller be om tilgivelse.

I de fleste tilfeller er det først og fremst deg selv du trenger å tilgi. De fleste av oss sliter med selvkritikk. Kulturen vår har ikke lært oss å gi omsorg til oss selv. Føl og tenk etter. Vær i minnet mens du arbeider med tilgivelsen. På samme tid, ha med deg den voksne, fornuftige personen du er. Det er nødvendig.

Bring inn personene i historien din en etter en og si høyt hva du føler og be om tilgivelse uten å beskylde. (Hvis du føler behov for å beskylde, trenger du å gå tilbake og akseptere at du føler behov for å skylde på.. og kanskje tilgi deg slev for det?) Fortell dem at du tilgir dem fordi du ser at de bærer sin egen bagasje fra sin egen barndom og at du forstår at de også har sår som fikk dem til å gjøre det de gjorde.

Mennesker vi møter kan fortelle oss at de har tilgitt foreldrene for det de føler de har gjort galt mot dem, men når de så drar tilbake til konkrete situasjoner viser det seg at de kan ha bitterhet og sinne mot foreldrene likevel. Det er viktig å se på. Det tjener ingen å bære på ting som får oss til å reagere med negative følelser og tanker.

Noen kan ha oppfatinger om sine foreldre om at de er perfekte slik at de fornekter følelsene fra barndommen.  Dette er ikke snakk om beskyldninger, kjære venner, det handler om tilgivelse. Ingen er ”perfekte”! Vi trenger ikke være perfekte! Vi trenger å tillate både andre og oss selv å være elsket selv om vi ikke er perfekte.

Vit, at alle gjør så godt de kan i forhold til deres trossystemer og livets store skole. Alle har forskjellig bagasje og oppdragelse. Vi vet ikke hva de andre føler og tenker. Vi vet imidlertid at de er en del av den samme store organismen som vi er del av. Når vi alle sammen begynner å tenke på denne måten - og resonnerer på helt nye måter, vil alle etter hvert ta vare på seg selv og gi hverandre frihet!

Ved å begynne å ta ansvar for følelsene våre, tilgi og sette oss selv og hverandre fri, begynner vi en stor og viktig utviking for hele menneskeheten. Jo flere som ser dette, jo mer skaper vi et godt samfunn for alle.